I 2008 gikk tre av Kongsbergs ledende teknologiselskaper – Kongsberg Defence & Aerospace, TechnipFMC og GKN Aerospace – sammen for å etablere et nytt og innovativt utdanningssenter. Lærlingbedriften K-tech ble skapt for å dekke den økende etterspørselen etter høyt kvalifiserte fagarbeidere i regionens teknologitunge industri. 

Brobygger mellom skole og industri

K-tech har siden oppstarten hatt en ambisiøs visjon: å utvikle verdens beste modell for fagopplæring. Gjennom sitt arbeid har de etablert en helhetlig opplæringsmodell som kombinerer praktisk erfaring, teoretisk undervisning og tett oppfølging for å sikre fremtidens fagfolk den kompetansen industrien etterspør. 

Som en brobygger mellom industribedrifter, videregående skoler og fylkeskommunen, spiller K-tech en avgjørende rolle i å knytte utdanning og arbeidsliv tettere sammen. Bedriften tilbyr fagopplæring innen et bredt spekter av områder, fra tradisjonelle fag som sveising og maskinarbeid til mer moderne disipliner som cyber-sikkerhet. Gjennom K-tech får lærlingene en allsidig utdanning med en balansert kombinasjon av praksis, teori og tilgang til spesialiserte kurs og laboratorier.  

– Vår modell bygger på den norske 2+2-læremodellen, der to år med skolegang etterfølges av to år i bedrift. Dette gir lærlingene en unik mulighet til å få bred erfaring og tilgang til kompetanse som enkeltbedrifter alene ofte ikke kan tilby, forklarer Stein Sandvold, daglig leder i K-tech. 

For å sikre at lærlingene er godt rustet til fremtidens utfordringer, bruker K-tech et eget oppfølgingsverktøy som innebærer blant annet månedlige samtaler og halvårlige evalueringer. Denne strukturerte oppfølgingen gir både lærlingene og bedriftene en trygghet om at opplæringen holder høy kvalitet og tilpasses industriens behov. 

– Det er ingen som driver med lærlinger slik vi gjør. I de fleste bedrifter med læreprogram følger lærlingen en læremester, og lærlingens utvikling avhenger i stor grad av læremesterens kompetanse.

Stein Sandvold, daglig leder i K-tech

K-tech er en godkjent lærebedrift i hele 15 ulike fag, og holder undervisning i klasserom og labber for å sikre de teoretiske målene i læreplanen.  

– Lærlingene er ansatt hos oss. Det betyr at vi har både personalansvar og opplæringsansvar. Lærlingene får deretter den praktiske erfaringen og kompetansen i de ulike eierbedriftene i læretiden, forklarer Sandvold.
Den unike strukturen gjør det mulig for K-tech å støtte bedrifter som ellers ikke ville blitt godkjent som lærebedrifter. 

– Vi har lærlinger i bedrifter som kanskje ikke hadde blitt godkjent som lærebedrifter på egen hånd, fordi de ikke kan dekke alle kravene i læreplanen. Det er her vi kommer inn – vi kan hente lærlingene inn til oss for hospitering og fylle disse hullene. Denne fleksibiliteten er noe av det som gjør K-tech så unikt, forklarer han. 

– Hovedrollen vår er å sy det hele sammen, og påse at lærlingene når alle målene i læreplanen. Vi har stor ansvarsfølelse ovenfor våre lærlinger, og vårt ansvar slutter ikke før alle lærlingene har fått lærlingplass, konkluderer han.  

Historiske røtter og fremtidig vekst 

K-techs røtter strekker seg tilbake til Kongsberg Våpenfabrikk, som mellom 1957 og 1987 utdannet hele 1335 lærlinger.

Den gang var et fagbrev fra Kongsberg Våpenfabrikk en ettertraktet kvalifikasjon, som åpnet dørene til industrijobber over hele landet.

Etter nedgangen i 1987 forsvant den strukturerte fagopplæringen, men behovet for kvalifiserte fagarbeidere meldte seg igjen på 2000-tallet. Som en respons på dette etablerte Kongsbergs industrigiganter K-tech i 2008 for å sikre en langsiktig løsning for fagopplæring. 

– Det mest avgjørende for vår evne til å opprettholde produksjon i Norge i dag, er å utdanne produksjons- og fagarbeidere på et høyt kvalitetsnivå, sier Terje Bråthen, Executive Vice President Aerostructures & MRO i Kongsberg Defence & Aerospace. 
Bråthen leder selskapets produksjonsfasilitet Arsenalet på Kongsberg. Der har de som mål at 5–10 prosent av arbeidsstyrken til enhver tid skal være lærlinger. 

– De siste årene har etterspørselen etter forsvarsprodukter økt betraktelig. Vi har gradvis bygget opp produksjonen, og vi ser at flere av våre produkter har gått fra å være 30 prosent produksjon og 70 prosent utvikling til at det nå er motsatt. Kongsberg Defence & Aerospace er i enorm vekst, og behovet for fagarbeidere er større enn noen gang, fortsetter han. 

Denne veksten gjenspeiles også i lærlingtallene. 

– For ti år siden tok vi inn rundt 20 lærlinger i året. I fjor tok vi inn mer enn 60 lærlinger, og dette henger sammen med veksten i produksjonen. På ti år har vi økt fra 200 til 1200 ansatte, og veksten fortsetter, sier Bråthen. 

I fjor satte K-tech ny rekord med 62 lærlinger, og i år planlegger de å øke antallet til 65. Sandvold mener denne veksten viser hvor viktig fagopplæring er for norsk industri. Med sin innovative tilnærming, tette oppfølging av lærlinger og sterke samarbeid med industrien, har bedriften etablert seg som en ledende aktør innen fagopplæring i Norge. 

– K-tech er vår utdanningsmaskin og vil være det i mange år fremover. De leverer kvalitetsfagarbeidere som bidrar til å sikre norsk industris konkurransekraft.

Terje Bråthen. Executive Vice President Aerostructures & MRO, Kongsberg Defence & Aerospace

En døråpner for mange unge  

Ifølge Sandvold handler suksess som lærling først og fremst om motivasjon og tilstedeværelse. 
– Det starter med at man må ha lyst, understreker Sandvold. – Vi får ofte spørsmål fra foreldre til ungdommer på VG1 om hva som kreves for å komme inn på K-tech. Det viktigste er motivasjon og tilstedeværelse. Har du gjennomsnittlige karakterer og null i fravær, er du sikret en plass hos oss. Resten handler om å møte opp, vise interesse og dra nytte av veiledningen og oppfølgingen vi tilbyr, fortsetter han. 

For K-tech er det avgjørende å tilpasse opplæringen både til lærlingenes individuelle behov og industriens krav. 
– Det viktigste er hvordan lærlingen blir tatt imot i bedriftene. Lærlingene kommer fra ulike bakgrunner og har fått forskjellig oppdragelse. En viktig del av det å være lærling er å lære hvordan man blir en god arbeidstaker og kollega, forklarer Sandvold. 

Ikke alle lærlinger finner riktig retning med en gang, og K-tech ser det som sin oppgave å veilede dem mot en karrierevei som passer bedre. 
– Det hender, om enn sjelden, at lærlinger blir demotivert og presterer dårligere. Dette skyldes ofte at de har valgt feil fagdisiplin. Det er lov å ta feil, og da er vi der for å hjelpe dem med å finne en retning som passer bedre både for dem selv og for arbeidsgiveren, sier han. 
Samtidig trekker Sandvold frem en viktig suksessfaktor: attraktiviteten til K-techs eierbedrifter. 

– Vi skal ikke undervurdere hvor viktig det er at eierne våre representerer sterke merkenavn. Lærlingene våre får jobbe med verdensledende produkter innen olje og gass, fly eller forsvarsprodukter.

– Lærlingene formes av kulturen de møter, og dette spiller en avgjørende rolle i hvordan de utvikler seg både faglig og personlig. Det å være lærling kan sammenlignes med å delta i verdens lengste jobbintervju. Hvis du viser initiativ, gjør en god jobb, og kollegene setter pris på deg, er sjansene store for at du får tilbud om fast ansettelse, konkluderer Sandvold. 

Karriereutvikling og videreutdanning

K-tech åpner ikke bare dørene til spennende jobber i industrien – det legger også grunnlaget for videreutvikling og karrierevekst. Susanne Slettvik Dybvikstrand er et godt eksempel på hvordan fagopplæringen kan gi en solid plattform for fremtiden. Med fagbrev i polymerkompositt og en høyere fagskolegrad i maskinteknikk, jobber hun i dag som prosjektingeniør i Kongsberg Defence & Aerospace. 

– Gjennom arbeidspraksis i Kongsberg Defence & Aerospace oppdaget jeg hvor spennende og givende faget kunne være. Jeg hadde alltid sett for meg å bli maskiningeniør og vurderte å ta påbygg, men etter å ha opplevd arbeidshverdagen på nært hold, innså jeg at lærlingløpet gjennom K-tech var en fantastisk mulighet. Derfor valgte jeg å søke, forteller Dybvikstrand. 

Hun forteller at opplevelsen av å være lærling gjennom K-tech var en positiv og lærerik erfaring.

– Å starte i K-tech var utrolig spennende. For mange av oss var det første møte med arbeidslivet, og jeg følte meg veldig godt tatt imot. Det at K-tech ansetter alle lærlingene skaper et sterkt samhold – vi er mange i samme situasjon, og det bidrar til et tett og inkluderende miljø, sier hun. 

Etter endt læretid valgte hun å satse videre og tok en høyere utdanning på deltid, med støtte fra Kongsberg Defence & Aerospace. 

– Det å kunne jobbe og studere samtidig var en unik mulighet som ga meg sjansen til å utvikle meg både faglig og personlig. Støtten jeg fikk fra arbeidsgiveren var helt avgjørende. Så lenge man tar initiativ og viser engasjement, opplever jeg at selskapet er positive til videreutvikling. I tillegg finnes det mange interne kurs og moduler som gjør det enkelt å bygge videre på kompetansen, forteller Dybvikstrand. 

Sandvold og Bråthen fremhever at et fagbrev er en utmerket start på en karriere med mange muligheter. 

– Har du et fagbrev i bunn, får du en unik forståelse for faget ditt, og dette gir et solid grunnlag dersom du ønsker å bygge videre på utdanningen. Samtidig får du verdifull arbeidserfaring, sier Sandvold. 

– Som fagarbeider hos oss har du mange karriereveier å velge mellom. Du kan spesialisere deg som fagarbeider og ta stadig mer komplekse oppgaver, eller du kan bygge videre på utdanningen din. Mange velger å gå via fagskolen, mens andre tar Y-veien og fullfører en bachelor- eller mastergrad, for eksempel som sivilingeniør. Vi støtter begge retninger, slik at hver enkelt kan velge det som passer deres ambisjoner best, understreker Bråthen.  

Nye muligheter og veien videre

K-tech ser også fremover og utvider stadig tilbudet sitt for å møte industriens behov. Blant annet jobbes det med spesialiseringer innen avanserte teknologiske fagfelt, som dataelektronikk og NTD-kontrollør (Non Destructive Testing). Disse områdene reflekterer fremtidens krav til kompetanse i en stadig mer teknologidrevet industri. 

– Noe av det som gjør K-tech unikt, er hvordan næringslivet engasjerer seg i fagopplæringen allerede på videregående nivå. Ungdom får være en del av et arbeidsmiljø i ung alder, samtidig som utdanningen deres tilpasses markedets behov. Dette gjør fagopplæring både attraktivt og relevant, og gir et hav av muligheter etter endt læretid, avslutter Bråthen.