I en lab på Kjeller sitter Jan Ottar og tester elektronikken til ett av Norges viktigste forsvarsprodukter.
Power-elektronikken han utvikler styrer finnene på Naval Strike Missile – et sjømålsmissil med overlegen operasjonell ytelse og overlevelsesevne mot alle fiendtlige forsvarssystemer.
NSM er hovedvåpenet for Sjøforsvarets fregatter og kystkorvetter, og er valgt av 13 andre land som en vesentlig kystforsvarskapasitet.
Norges ledende elektronikkmiljø vokser
I Kongsberg Defence & Aerospace (KONGSBERG) finner du ett av Norges største fagmiljøer for elektronikk. Nå skal det bli enda større. Vi vokser raskt og mange nye, spennende utviklingsprosjekter ligger foran oss. De kommende årene har vi derfor behov for flere dyktige elektronikkutviklere som skal forsterke fagmiljøet vårt og bidra til verdiskapning som understøtter vårt viktige samfunnsoppdrag – å beskytte folk og klode.
-
Text:Anita Nyheim / KONGSBERG
Photo:Magnus Bjørnnes / KONGSBERG
Det å jobbe med elektronikkutvikling i Kongsberg Defence & Aerospace byr på muligheter og læring. Det kan Jan Ottar bekrefte. Han har vært ansatt i selskapet de siste tre årene, og elsker jobben sin.
– Noe av det som imponerte meg mest da jeg startet var hvor utrolig mange dyktige folk som jobber her. Jeg hadde selvfølgelig noen forventninger, men de er overgått for lengst - det er en enorm kompetanse blant kollegaene mine, slår Jan Ottar fast.
Fagmiljøet han er en del av setter kunnskapsdeling og erfaringsutveksling høyt på agendaen. Det er kun på den måten vi blir bedre. Miksen av erfarne og nyutdannede er uslåelig. Og spesielt når man gyver løs på utviklingsprosjekter som krever flere perspektiver. «Super-seniorer» kaller Jan Ottar dem. Han stikker ofte innom kontoret for å slå av en prat og få hjelp om han står fast.
Steinar- For meg har det alltid vært viktig å være en del av et sterkt fagmiljø, og å jobbe på prosjekter som virkelig utfordrer meg. Jeg tror det er det som holder oss skjerpet og motivert, uansett hvor langt vi har kommet i karrieren.
Hva gjør en elektroingeniør?
Kongsberg Defence & Aerospace er i dag organisert i tre divisjoner; Defence Systems, Aerostructures & MRO og Missiles & Space. Jan Ottar tilhører sistnevnte, og her venter spennende tider. Divisjonen er i stor vekst, og i tillegg til å forvalte og videreutvikle de verdensledende missilproduktene Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM), så er vi i startfasen på utviklingen av et splitter nytt og banebrytende missilprodukt. Det supersoniske missilet 3SM er valgt av både Norge og Tyskland, og vi har fått i oppdrag å ta det frem.
– Disse missilprosjektene er noen av de største og råeste prosjektene Norge kommer til å drive med fremover, sier John Løvlie, avdelingsleder for elektronikkingeniørene i missildivisjonen, og 100% objektiv i sin uttalelse.
Men han er inne på noe. Dette er hardcore innovasjon og utvikling. Intet mindre. Og her blir kompetansen til elektronikkutviklerne essensiell.
Elektronikkingeniører spiller en sentral og viktig rolle i utviklingen av ny teknologi, helt fra konseptualisering til ferdig produkt, og sikrer at elektroniske systemer fungerer effektivt, trygt og pålitelig.
Typiske arbeidsoppgaver for en elektroingeniør:
- Utforming av kretskort, mikrokontrollere, og andre elektroniske komponenter.
- Utvikling av programvare for å styre elektroniske enheter, inkludert firmware og innebygde systemer.
- Utføre tester for å sikre at de elektroniske systemene fungerer som de skal, både gjennom simuleringer og fysiske tester.
- Identifisere og løse problemer (feilsøking) i eksisterende systemer.
- Bygge og teste prototyper for nye produkter før de settes i produksjon.
- Arbeide med tverrfaglige team for å utvikle nye produkter, fra idéfase til ferdig produkt.
- Sikre at produktene møter industristandarder og sikkerhetskrav.
- Implementere tiltak for å forbedre påliteligheten og effektiviteten til elektroniske systemer.
- Opprette detaljerte tekniske dokumenter, inkludert spesifikasjoner, brukermanualer, og rapporter om tester og validering.
- Kommunisere med andre ingeniører, prosjektledere, og kunder for å sikre at alle aspekter av design og utvikling er forstått.
- Overvåke ytelsen til elektroniske systemer og oppgradere eller reparere dem etter behov.
- Utvikle og implementere programvareoppdateringer for eksisterende systemer.
- Delta i forskning for å utvikle nye teknologier eller forbedre eksisterende.
- Holde seg oppdatert på de siste teknologiske fremskrittene og trender innen elektronikk for å kunne integrere dem i fremtidige prosjekter.
- Planlegge og koordinere prosjekter fra idéstadiet til ferdigstillelse, inkludert budsjettering, tidsplaner, og ressursallokering.
- Sørge for at prosjektene holder seg innenfor tidsrammer og budsjett.
- Jobbe sammen med ingeniører innen andre disipliner (f.eks. mekanikk, programvare, eller produksjon) for å utvikle komplekse systemer.
- Samhandle med leverandører og kunder for å sikre at produktene møter deres krav og forventninger.
Fra A til Å
Tverrfaglighet og samarbeid med andre fagområder er essensielt, uavhengig av prosjekt. Som elektronikkutvikler i Kongsberg Defence & Aerospace jobber man tverrfaglig med avansert og spennende teknologi, komplekse elektroniske systemer, kretskort, FPGA, forvalting og ikke minst produktutvikling fra arkitektur og design til ferdig levert produkt.
Arbeidsoppgavene er varierte og inkluderer blant annet system- og arkitekturutvikling, konseptutvikling, spesifikasjon og design. Dette innebærer også arbeid med kretsskjema, simulering, og utlegg av PCB/kretskort. Videre omfatter oppgavene testing og dokumentasjon, samt integrasjon av elektronikk i systemer og produkter i samarbeid med FPGA, programvare og mekanikk. Det er også viktig å følge opp og støtte produkter i produksjonsfasen, samt vedlikeholde og forvalte produktdesign gjennom hele livssyklusen.
Variasjonen i arbeidsoppgaver og muligheten til å ta del i hele utviklingsløpet er noe av det som motiverer Jan Ottar mest.
– Det er så givende å få jobbe med så spennende og krevende produkter og kunne være med på hele verdikjeden fra A til Å, sier han. Jeg trives med variasjonen og få jobbe med alt fra systemdesign og arkitektur til test, industrialisering og leveranse, sier han.
Men man kan også velge å dyp-dykke inn i et spesifikt fagområde – som for eksempel Power som Jan Ottar jobber med, og utvikle seg til en fagspesialist på dette.
MarteDenne bedriften er et eldorado for oss som elsker elektronikk
Hva kreves av en elektronikkingeniør?
Hvilke faglige og personlige kvalifikasjoner kreves for å sikre at en elektronikkingeniør er i stand til å designe, utvikle, teste, og implementere elektroniske systemer på en effektiv og sikker måte?
Personlig
En elektronikkingeniør må ha evnen til å analysere komplekse problemer og tenke kritisk for å finne effektive løsninger. Nøyaktighet og et skarpt øye for detaljer er avgjørende, ettersom selv små feil i design kan føre til betydelige problemer i produksjonen.
Kommunikasjonsferdigheter er også viktige; elektroingeniøren må kunne formidle komplekse tekniske konsepter på en klar og forståelig måte, både skriftlig og muntlig, og samarbeide effektivt med kolleger, kunder og andre interessenter.
Teknologien utvikler seg raskt, og de bør derfor ha en sterk læringsevne og være villig til kontinuerlig å oppdatere kunnskapsbanken sin. En dose kreativitet er også viktig for å evne å tenke innovativt for å utvikle nye produkter og finne alternative løsninger på tekniske utfordringer.
Faglig
Utdanning:
En bachelorgrad i elektronikk, elektroteknikk, kybernetikk eller tilsvarende ingeniørfag er vanligvis minimumskravet for en elektronikk- eller FPGA-utvikler hos oss. Høyere utdanning som en master- eller doktorgrad kan være nødvendig for spesialiserte roller eller forskningsstillinger.
Jan Ottar er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Han spesialiserte seg på elektrisk energiomforming og det var gjennom deltakelsen i studentprosjektet Revolve NTNU at han forsto at elektronikkutvikling var skikkelig spennende saker. Det var også her han fikk kjennskap til KONGSBERG som sponsor og mulig arbeidsplass.
Teknisk kunnskap:
- Kretsteknikk: Dyp forståelse av både analoge og digitale kretser, inkludert design og analyse av kretskort (PCBer).
- Digital, analog og kraft-elektronikk: Evne til å arbeide med digitale og analoge systemer samt kraft-elektronikk for styring og kontroll av energiflyt i systemer.
- Sikkerhetskritisk elektronikk: Forståelse av designprinsipper og standarder for utvikling av systemer hvor sikkerhet er kritisk, slik som i medisinsk utstyr eller flyelektronikk.
- Embedded design/Computerdesign: Erfaring med utvikling av innebygde systemer som kombinerer maskinvare og programvare for spesifikke funksjoner.
- Styring og kontrollsystemer: Kompetanse innen utvikling av styringssystemer for automatisering, inkludert design av servo- og reguleringssystemer, samt motorstyring.
- Sensorer og sensorsystemer: Erfaring med integrering og bruk av sensorer i ulike systemer, samt utvikling av komplette sensorsystemer for måling og deteksjon.
- RF, radar og radiosystemer: Kunnskap om radiofrekvens (RF) teknologi og design av radar- og radiosystemer, inkludert trådløs kommunikasjon og signaloverføring.
- Ethernet kommunikasjon og protokoller: Erfaring med nettverksprotokoller og ethernet-baserte kommunikasjonssystemer for dataoverføring i komplekse nettverk.
Verktøy og software:
- Ferdigheter i CAD-programmer som OrCAD, Altium Designer, eller Eagle for design av kretskort.
- Bruk av simuleringsverktøy som SPICE for å analysere kretser.
- Kunnskap om måle- og testutstyr som oscilloskop, multimeter, og logikkanalysator.
Prosjektledelse:
- Evnen til å lede prosjekter, inkludert planlegging, ressursallokering, og tidshåndtering.
- Erfaring med å arbeide i tverrfaglige team og koordinere mellom ulike disipliner.
Kvalitetssikring:
- Forståelse av kvalitetsstandarder og prosedyrer, inkludert CE-merking og ISO-standarder.
Teknologisk kvantesprang
Tilbake i laben på Kjeller er Jan Ottar for øyeblikket dypt involvert i re-design av power-kortet til Naval Strike Missile (NSM), hvor testing nå står i fokus.
Han starter med en grundig gjennomgang av systemdesignet og de eksisterende kravene for å vurdere om det er behov for justeringer. Deretter utvikler han skjematikk og tegner kretskort, og sørger for at både abstrakte definisjoner og fysiske koblinger blir riktig utformet. Dette innebærer detaljert arbeid med kretskortutlegg for å sikre optimal funksjon.
Han vurderer nøye de funksjonelle kravene og sikrer at kortet kan integreres sømløst med andre systemer og grensesnitt i missilsystemet, i tett samarbeid med eksperter innen FPGA, programvare, og mekanikk. Etter at detaljdesignet er fullført, går Jan Ottar videre til test- og verifikasjonsfasen, som er avgjørende for å sikre at produktet oppfyller alle nødvendige krav.
Gjennom hele prosessen, fra design til produksjon, følger han utviklingen nøye og gir støtte for å løse eventuelle utfordringer som oppstår, med et særlig fokus på de kritiske testene som nå gjennomføres.
Hvert trinn i prosessen kan ta flere måneder, og når alle trinnene er fullført, starter prosessen på nytt.
Med mindre Jan Ottar skulle være blant de heldige som får tilliten og ansvaret for å ta frem det supersoniske missilet 3SM - Norges råeste teknologiske utviklingsprosjekt.
Intet mindre.